VENTER VI PÅ AT NOE MAGISK SKAL SKJE?
Motivasjon er noe som kommer å går, noen ganger kan den la vente på seg lenge, alt for lenge.
Personlig kommer ikke min motivasjon særlig fort når det er kjedelige ting som skal gjøres 😉 Da må jeg bare etter en lite stund med prokastenering rett og slett finne frem selvdisiplinen å få det gjort på egen maskin, den magiske motivasjonen kommer ikke.
For noen er det lett å rydde og holde bilen ren, det er det ikke for meg, tror det må være noe av det mest meningsløse tidsforbruk jeg kan tenke meg. MEN JEG VET at det er hyggeligere å sitte i en ren og ryddig bil, i tillegg er det et viktig tiltak skulle ulykken være ute. Så jeg har full forståelse for at folk som har null interesse for trening og kosthold, JEG VET AT DU VET at det er kjempe viktig, men det er et tiltak, det er kjedelig, man vil heller bruke tiden på andre ting, det er slitsomt og for noen skaper det enorm usikkerhet.
Men å vente på motivasjon, nytter ikke..den kommer bare ikke. Man må ha selvdisiplin når man skal gjøre ting som ikke frister.
Indre motivasjon går på at vi gjør ting fordi vi liker å gjøre det, det koster oss ingen ting- det gir oss en form for glede. For noen er det å vaske bil, for andre er det å trene. Og det er denne motivasjonen som fører oss lengst mot målet vårt.
En ytre motivasjon er når v bli «presset» til å gjøre det, fordi det forventes av oss eller vi ønsker anerkjennelse. det kan være karakterer på skolen, spise grønnsaker til middag fordi vi skal lære ungene våre sunne matvaner eller gruppepress av en eller annen form.
For meg som ikke liker å vaske bil, så er dette en ytre motivasjon- jeg ønsker at barna mine og jeg skal ha en trafikksikker bil, men jeg hater å gjøre det. Her må selvdisiplin hjelpe til . Når det kommer til trening, så elsker jeg følelsen etter en økt. Jeg liker å føle meg sterk og sunn, mestringsfølelsen og selvtilliten øker: Det koster meg ikke noe å gå på trening. Men det har ikke alltid vært sånn, da jeg startet minn livsstilsendring var jeg preget av ytre motivasjon. det ble kommentert at jeg var blitt fyldig, det var press fra idealene som florerte på tv og reklamer. Jeg måtte ned i vekt, og jeg husker at jeg tenkte 65 kg, og synlige kragebein var målet. Den ytre motivasjonen holdt meg gående så lenge at det gikk over til å bli en indre motivasjon. Da jeg kjente på kroppen at jeg hadde mer overskudd, depresjonen og angsten ble redusert, selvfølelsen og selvtilliten gikk opp.. etterhvert så var 65 kg og synlige kragebein ikke så viktig, det var mye viktigere å holde på og jobbe videre med den Tine som hadde kommet frem.
SÅ mitt råd til deg som venter på motivasjon, ikke vent! Bruk selvdisiplinen, begynn forsiktig med å innarbeide en ny vane. Begynn med 5 min om dagen, eller en gå tur i uka, eller ta med en ekstra ting ut av bilen når du parkerer. Hva enn det er så bare begynn i det så, lag en liten plan uke for uke, eller måned for måned.
Masse lykke til 🙂